Før jeg ble mamma:
Hadde jeg mye pynt i stua...nå går det rett i gulvet så alt er i skuffene istedet.
Kunne jeg sove hele natten og til langt på dag, nå våkner jeg minst tre ganger om natten og må opp tidlig.
Kunne jeg sitte på do så lenge jeg ville, går jeg på do nå starter tåkeluren på stua.
Spiste jeg varm mat, nå husker jeg såvidt hva middag er.
Kunne jeg sove med håret løst, nå forsvinner minst en diger dott med hår i hånden hans om det er løst.
La jeg meg sent på natten, nå føler jeg at det er natt når kl nærmer seg elleve.
Kunne jeg dusje når jeg ville, nå er jeg heldig om jeg får meg ett halvt minutt i dusjen uten skriking.
Kunne jeg sette meg ned å slappe av, nå løper jeg etter virvelvinden som tygger på ledninger. Hadde jeg jenteting i veska, nå er jeg heldig om jeg finner lighteren mellom smokkene,gulpekluten,lekene osv.
Kunne jeg ta meg en pils/rusbrus på kvelden, nå drikker jeg såvidt saft.
Kunne jeg pynte meg, nå er jeg heldig om jeg får bort flekkene på klærne og grøten i håret.

Før meg ble mamma:
Var livet tomt.
Var jeg ensom.
Kjedet jeg meg.
Lo jeg aldri like mye som nå.
Hadde ikke dagen noe innhold.
Var det ingenting å våkne til.
Var det ingen grunn til å legge seg.
Var jeg lei av å feste.
Hadde jeg aldri følt en slik kjærlighet.
Hadde jeg aldri grått slik av glede.
Hadde jeg aldri kjent ett slikt bånd.
Hadde jeg aldri ledd så jeg gråt av matkrig.
Hadde jeg aldri følt slik glede over å bli sprutet ned med vann.
Hadde jeg aldri følt slik takknemlighet som når jeg ser på mine barn.
Hadde jeg aldri følt slik inderlig stolthet.
Hadde jeg aldri stått å sett på ett sovende barn med ett hjerte verkende av kjærlighet.
Hadde jeg aldri fått så gode klemmer og nusser.
Var dagen aldri fylt av så mye smil, latter og glede.
Hadde jeg aldri jublet over ett barns utvikling.
Hadde jeg aldri smilt i halvsøvne over en tillitsfull liten kropp som krøller seg trygt inntil mamman sin om natten.

Før jeg ble mor hadde jeg ingenting, nå har jeg alt!;)